På søndag var det første søndag i Advent, og når denne artikkelen blir skrevet, er det 1. desember. Det betyr at vi er på full fart inn i juletiden med alt som hører med av julekake- og pepperkakebaking, pynting til advent, pynting til jul, pynte juletre, juleverksted, julegrøt, juleavslutning, julefest, julebord, julelys, lystenning, lysbrenning, julegaver, pakkekalender, sjokoladekalender, flaks-kalender, julemandel, julemarsipan, juleengler, julenisser, og sist men IKKE minst Jesus!
Vi har så altfor lett for å glemme hvorfor vi feirer denne høytiden midt oppi alt som må og skal gjøres.
I evangeliet etter Johannes, kapittel 1, vers 1 – 14 kan vi lese et litt annet juleevangelie enn det vi vanligvis hører i kirka:
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn.
Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset,
så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset,
men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Grunnen til at vi feirer jul og får gaver og god mat denne høytiden, er nettopp at Jesus kom ned til oss på jorda for å frelse oss, så vi når vi dør kan stå rene og skyldfrie foran den hellige Guds åsyn. Ikke glem dette!
Store Norske Leksikon definerer Advent slik, i sitt nettbaserte leksikon:
Advent, kirkeårets begynnelse. Omfatter i den lutherske og den romersk-katolske kirke de fire ukene før jul, og er en forberedelsestid for Herrens komme. Første søndag i advent er den søndagen som kommer nærmest 30. november. Adventstiden markeres i den romersk-katolske kirke med bot og faste. Liturgisk farge: fiolett.
Det er usikkert når man begynte å markere advent. På 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours (461–490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (Mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours. Fra 600-tallet har man hatt liturgiske bøker med tekster til adventsgudstjenester. Da var advent slutten på kirkeåret, og noen ganger varte den lenger enn fire søndager. På 1000-tallet ble det bestemt at den skulle være begynnelsen på kirkeåret og den ble fastsatt til fire søndager.
I mange land markerer befolkningen adventstiden med adventskalendere (julekalendere) og adventsstaker med fire adventslys. Dette er skikker som utviklet seg på 1800- og 1900-tallet.
Kilde: http://www.snl.no/advent, http://bibel.no
Bilde: blog.alcatraz.lu
Siste kommentarer