Meetingpoint

Som et par av dere kanskje vet, så har Meetingpoint en gruppe på Facebook.
Her er vi nå oppe i hele (og kanskje noe halve) 99 medlemmer! Det vil si at vi er ett medlem fra å runde hundre / 100 / one hundred / hundra / njëqind / مائة / сто / hundred / sajakordne / yksi sata / une centaine de /  cen /  εκατό / מאה / सौ /  seratus / un centinaio di /  cent /  sto /  simts /  šimtas /  mitt / honderd / cem / sută / cien / isang daang /  หนึ่งร้อย /  yüz /  hundert / száz /  một trăm medlemmer.
Hvem blir nr. 100?
Ikke misforstå nå, vi setter ikke mer pris på deg om du er nr. 100 enn om du er nr. 42. Eller… vi setter like stor pris på deg enten du er nr. 42 eller nr. 100.  Men det er jo allikevel noe spesielt med å bli medlem nr. 100. Selv om vi ikke gjør noe forskjell på medlem nr. 3, 32, 57, eller 100… tog du an? …eller… hmm… ja… uansett…
Snart runder vi 100 medlemmer

Du har kanskje lest i typisk Donald Duck & co om Fetter Anton som blir kunde nr en million i butikken og får en større premie i form av penger, eller bil, eller ny garderobe. Og som vanlig kommer Donald enten rett før ham, eller rett etter, og får ingenting.
Under OL er det vanlig å gjøre noe spesielt for de som kommer som nr. 1. Da får de gullmedalje og blomster av lettkledde blomsterpiker, og det spilles til og med nasjonalsangen deres. Mens de som kommer som nr 2 og 3 må nøye seg med å stå ved siden og se på vinneren, og selv bare få mindre blomsterbuketter og henholdsvis sølv og bronse medaljer. Og de som kommer på 4 til siste plass får ingenting. Litt som Donald.

Tenk om det var slik i Guds rike?
Du står i køen foran porten og venter på å komme inn. Det står en person foran deg, så er du neste. Du gleder deg til å komme inn og legge deg i grønne enger, smake på honning som renner i gatene, gå på brostein av gull, og sveve på hvite skyer. Akkurat som du har lest og hørt om. Nå ser du personen foran deg gå gjennom porten, plutselig begynner engler å spille og synge, og millioner av blinkende stjerner kommer tilsyne. Personen foran deg som nettopp gikk gjennom porten stopper opp og ser litt forfjamset rundt seg, det ser ut som han ikke helt forstår hva som skjer. Det gjør forøvrig ikke du heller.
Så kommer Gud til syne. Selveste Jahve, Jeg Er. Han tar denne personen i hånden og ønsker ham velkommen til himmelen, til Guds rike. Du hører ikke hva som blir sagt, men det ser ut som om Gud er glad for å se ham. Du synes det ser ut som han blir veldig godt mottat, nesten som om han var en slags kjendis.
Du ser at Gud tar ham med seg og gir han en omvisning i himmelen. Du følger dem med øynene til du ikke kan se dem lenger, og tar deg selv i å lure på hva han har gjort som er så spesielt siden han får en slik mottakelse som er en konge verdig.
Etter en liten stund er det din tur til å slippe gjennom. Engelen i porten vinker deg bare kjapt forbi, uten å gjøre noe mer utav det. Du går alene inn i himmelen mens du tenker “er dette alt?”. Er Gud for opptatt til å ta seg av meg, slik han tok seg av personen foran meg?

Tenk om det var slik i Guds rike… da er det jo likt som på jorden. Mennesker blir rangert etter hvor kjente de er, og hvilke prestasjoner de har klart. Har du ikke gjort noe du kan skryte av så er du ingenting.

En av Jesu lignelser handler om hvordan vi blir behandlet når vi kommer til himmelen:

(Matt. 20, 1-16) For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss,’ svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.

Gud setter oss alle likt. Når vi har tatt imot Jesus Kristus som vår frelser, og bekjenner at han er Guds sønn (1. Joh. 4,15), da er vi i Guds øyne syndfrie og har like høy rang som verdens beste fotballspiller. Da behandler Han deg og meg likt som Ronaldo, eller kongen for den saks skyld.

Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. (1. Joh. 4,15)

Det vil si at når du kommer til himmelen vil du også få en velkomst verdig en konge, med englekor og blinkende stjerner og Gud som gir deg en personlig omvisning, akkurat som alle andre. Gud gjør ikke forskjell. Han bryr seg ikke om du er medlem nr. 100 i Meetingpoint sin Facebook gruppe, eller gullmedaljevinner i 1000 meter sprint tre OL på rad. Så lenge du tror på Jesus er du frelst, og da har du sikret deg VIP billetten til himmelen.
Er det ikke fantastisk?

Kilde: bibel.no